Piabua.no

Jeg har noen oppskrifter pÃ¥ lekedyr men mangler garn i rett tykkelse. I nøden bruker jeg det jeg kan fÃ¥ kjøpt her – altsÃ¥ tynt heklegarn beregnet pÃ¥ sirlige hekleduker.

Resultatet er at dyrene mine blir sm̴ Рs̴ sm̴ at det nesten er umulig ̴ holde dem mens de blir til!

Denne helefanten er knapt 3 cm høy og nærmer seg punktet for muliggjørelse.

LilleLykke er en skjønn minikrabat og pÃ¥ det ene bildet stÃ¥r han framfor en eske tannpirkere og pÃ¥ det andre i hÃ¥nden min – der er det plass til en hel flokk=)

I dag var det fram med heklekroken! I +35 grader er det nesten umulig å sy og jeg skjønner hvorfor gamle damer hekler med bommullsgarn i syden:)

Selv om anden ikke er så veldig stor synger den høyt av glede:)

Min lille Hekleand skal være en del av en gave og jeg håper mottakeren blir fornøyd med mitt bidrag til hennes andesamling;

 

Jeg har et fantastisk bomullstoff liggende, fått av en venninne, og endelig fikk jeg brukt litt av det.

Vesken er en blanding av retro – re-design – eget komponert mønster – vattering og kreativitet=)

Den er ca 26 cm bred, 20 cm høy og hanken er ca 125 cm lang (kjekt å bære den på skrå over skulderen).

Inne i vesken er det en ekstra stor lomme som lukkes med en knapp og selve vesken har magnetlås.

Dette veskemønsteret ble til fordi jeg ville lage en veske som ikke var større enn at det høyst nødvendige gikk nedi den!!! Jeg har i alle fall en tendens til Ã¥ bære rundt pÃ¥ “halve livet” mitt og dèt merkes i skuldrene av og til!

Kr 375.- (inkl porto)  SOLGT

Med utgangspunkt i en liten mønstertegning av Thorsbergbrok (fra gravfunn) var utfordringen å sy en vikingebukse til resten av min sønns vikingedrakt.

At det er over 500 mil mellom meg og min sønn gjør ikke utfordringen mindre!! I alle fall; da han var her på ferie fikk jeg tatt mål av han ( tok mål i inch). Etter litt spekulasjoner fikk jeg overført målene til mønsteret og jeg valgte å sy en liten modell først for å se om det ble en bukse;-)

PÃ¥ bildet under ser dere den ferdige lille modellen – litt stolt av meg selv som fikk det til!! Modellen ligger pÃ¥ det grønne linstoffet som skal bli den ferdige buksen.

SÃ¥ var det Ã¥ teste ut om mønsteret “mitt” ble ok i full størrelse. Etter avtale med min sønn fant jeg ut at jeg kunne sy en “prøvebukse” av et gammelt dynetrekk, sende det til Norge slik at han fikk prøve ut modellen – før jeg klipper til linstoffet.

NÃ¥ er jeg verken sÃ¥ høy som min sønn, og laaaaaaaaaangt fra sÃ¥ muskuløs som han, men her ser dere i alle fall den ferdige “prøvebuksen” pÃ¥ meg. Det “værste” av alt er at den er kjempebehagelig og lett Ã¥ sy nÃ¥ som mønsterdelene stemmer med hverandre!! Kanskje det blir en sommerbukse til meg selv etterhvert ogsÃ¥?

Buksen er nå i posten på vei til prøving i Norge:D

Min kjære sønn ønsket seg veldig en mannedrakt fra vikingetiden og det ønsket er en glede å oppfylle.

Først sydde jeg serken hans. Den er sydd etter primærsnitt (slik som min er sydd under Pias vikingedrakt) men knesid og som min er den også sydd av lin.

Over serken bæres en kofte som jeg har sydd i ull. PÃ¥ ryggen er det brodert to dragehoder (fritt etter utskjæringene pÃ¥ Urnes Stavkirke).  I mangel pÃ¥ brikkvevbÃ¥nd har jeg laget kant rundt hals og ermer av pÃ¥sydde ulltrÃ¥d. En detalj som jeg syntes ble “karslig”.

Min sønn har kjøpt Urnesbrosje og smykke som han vil bære på forstykket (siden han er 500mil unna er det litt vanskelig å få til en samkjøring!!) men, jeg håper han gir tillatelse til å legge ut bilde av seg i full mundur etter hvert her.

Han får sydd seg belte, skinnpung og skinnsko hos en anerkjent skinnmaker i Lofoten.

NÃ¥ skal jeg sy linbuksen ( i mosegrønn lin) i Torbergbrok-mønster. En utfordring jeg hÃ¥per gÃ¥r greit. Vikingene hadde hverken knapper eller glidelÃ¥s og snittet blir nok noe annet enn det jeg er vant til – sÃ¥ gøy Ã¥ lære noe nytt og, all respekt til vikingetidens “designere”!!!